Goodbye

I det siste har jeg bare palgdes med denne bloggen. Jeg prøver å skrive et innlegg, men så får jeg beskjed om at det er feil med siden. Hadde dette bare skjedd en dag, så okei. Jeg kunne levd med det. Men likevel… Nå har det vært flere dager og jeg har fått nok! Jeg er å finne på denne bloggen, til de som vil følge meg videre; http://andersenlinn.blogg.no Er jeg heldig blir dette innlegget postet.. Hvis ikke.. Ja hvem vet, kanskje dere finner meg helt tilfeldig på den nye bloggen? Så inntil videre; goodbye, see you again, ciao :)

På ´an igjen…

Forrige lørdag var mini litt syk, og kastet opp 3 ganger. I natt ble jeg plutselig vekt av bestis som sa et eller annet og det eneste jeg fikk med meg var at det var noe med mini. Det hun sa var “Jeg tror mini har spydd!” Hun fikk rett! Hele lille gullet mitt var dekket av spy, senga var dekket av spy og etterhvert ble jo jeg det og! Så da var det bare å snuble inn på badet i halvsøvne, vaske ungen og skifte klær på oss begge, skifte på senga og legge mini på madrassen sammen med meg. Det tok ikke lang tid før hun kasta opp igjen, så var det opp igjen, denne gangen litt mer våken. Vaske barn, skifte på madrassen, skifte klær. Men så ble det stille og rolig. Etterhvert sovna vi begge to og det har ikke vært mer spying. Jeg har noen idéer om hva det kan være, for det er neppe spysjuka som jeg først trodde. Hvem spyr en dag, for så å være ok i 5 dager før man spyr igjen?? Så jeg tror det er mat-allergi, eventuelt for dårlig stekt kjøttdeig. Det var ikke jeg som stekte kjøttdeigen, jeg hadde ingenting med maten å gjøre noen av disse to gangene! Bare for å ha det sagt… Sist fredag hadde vi, om jeg ikke husker fullstendig feil, gryterett til middag. Gryterett er jo både tomat og kjøttdeig i. Jeg vet at hun tidligere har reagert på tomat, men med utslett ikke med spying. Og etter jul begynte hun å spise makrell i tomat og reagerte ikke en eneste gang. Så tomat er vel mer eller mindre utelukket. Kjøttdeig… En gang har jeg stekt kjøttdeig som jeg trodde ble for lite stekt eller dårlig stekt, så jeg kasta den før mini fikk smakt noe særlig på den. Men som sagt var det ikke jeg som stekte kjøttdeigen disse to gangene. Ingen andre reagerte heller, men mini er jo bare lita, mye mindre enn oss andre i huset, så det er jo ikke rart at hun reagerer. Og sønnen til bestis spiste ikke noen av gangene. Så for å være på den sikre siden, lager jeg heller egen middag til mini og meg uten kjøttdeig og tomat, så får vi se hvordan det går!

Har du eller barnet ditt reagert slik på mat?

Joda…

Jeg var jo å så på ei skikkelig fin leilighet for et par dager siden, og siden da har jeg venta på at telefonen skulle ringe og de skulle si at jeg fikk den! De skulle ringe alle og gi beskjed om de fikk eller ikke fikk leiligheten, så jeg visste jo at det kom til å komme en telefon. Torsdag, senest! Så i dag har jeg egentlig bare trykka på telefonen for å se om jeg hadde et ubesvart anrop. Den gang ei.. Så ble klokka akkurat 2200 og det tikka inn ei melding. Leiligheten gikk til noen andre… Heldigvis var det noen som kontakta meg i dag, etter annonsen min hadde vært i avisen, og sa at de hadde en 3-roms blokkleilighet i sentrum ledig. Bilder av leiligheten skulle jeg få på mail. Så nå sitter jeg å venter på mail! Skjebnen min er visst å vente…

Spent torsdag!

Endelig har Mac funnet veien hjem, tilbake i mine hender! Jeg har savnet deg…

Nå sitter jeg i sofaen å trykker på kjære Mac mens jeg ser på TV2 hjelper deg, hvor det visstnok skal være fra Rema 1000 Ranenget i Mo i Rana. De har faktisk solgt falske Puma-skjorter! Mer om det kan du lese her…

Ellers i dag har jeg fått sett Sex and the City 2 traileren! Jeg elsker de jentene, jeg vet ikke hvor jeg ville vært uten dem. Hver gang jeg har vært nedfor eller hatt store avgjørelser å ta, ting jeg har tenkt på… Hva som helst; jeg har satt på Sex and the City dvd-samlinga eller filmen, og jeg har straks blitt i super form igjen. Nå kommer det heldigvis en til film, og jeg skulle ønske de begynte igjen som serie, det hadde vært supert :)

Nei nå må jeg vel tilbake til spilling på Facebook, smash og fanta på bordet og vente på at telefonen skal ringe. Kanskje jeg ikke er husløs lengre etter i dag? Kryss fingrene nå, da!

Er du også Sex and the City-fan? Da kan du trykke her og lese noen av de beste sitatene fra serien. Under er noen av mine favoritter!

Miranda: Whatever happened to aging gracefully?
Carrie: It got old.

<after hearing Big is moving to Napa, California>
Carrie: If your tired of New York you take a napa, you don’t move to Napa!

Samantha: <to the girls> I think I have monogamy. I caught it from you.
Carrie: Yes, it’s airborne.

<Samantha on not getting hired because she’s a woman>: What does he think I’m gonna do? Get my period and ruin his empire?!

Og her er to av klesplaggene fra den første filmen jeg har sykt lyst på. De er jo så fiiine!

oh..wow

I dag våkna jeg til det svimlende tidspunktet 05.45! Her i huset, hvor vi bor 5 stykker oppå hverandre (2 barn, 3 .. voksne), skal to på jobb og en i barnehagen. Det er bare mini og jeg som kan ligge å sove så lenge vi vil! Men jeg våkna altså før noen andre i dag. Ikke rart når jeg gikk å la meg klokka 22 i går kveld! Gidder jo ikke være våken når jeg ikke får sett Frustrerte Fruer, he he. Jeg rulla ut av senga 06.45 i morgest og hoppa i dusjen. Mini sover enda, men jeg har en stor plan om å vekke henne rett etter jeg har posta dette innlegget!

I går var jeg å så på ei leilighet. Veldig fin, lys og med to soverom. Ikke nok med det, så var all hvitevare inkludert (oppvaskmaskin, vaskemaskin, kjøleskap, komfyr), internett og kabel-tv er inkludert i husleia og jeg likte den! Så nå sitter jeg bare her å krysser fingrene til i morgen når jeg får svaret om vi har fått den eller om den gikk til noen andre. For det var mange som var å så på den… I dag er annonsen min i avisen, så jeg sitter vel egentlig å venter på om noen kommer til å ringe meg i dag og si at de har den perfekte leiligheta til oss! Og ringer de ikke i dag, så har jeg annonse i avisen i morgen og. Men ringer ingen i det hele tatt, så blir jeg sur. For det kosta meg 333 kroner for to dager i avisen og 50 dager på zett.no… Jeg har det med å ta sorgene på forskudd, men nå er jeg lei av å bo i ei leilighet som egentlig ikke er lita, men virker kjempelita når vi er så mange her.. Og det merkes på stakkar mini som hadde spysjuka på lørdag og siden da har vært i dårlig humør! I need a home!

Men nå skal jeg løpe å vekke lillemor og krysse fingrene for at hun er i bedre humør i dag, for jeg har lyst til å ta henne med ut å ake! Hvis temperaturen ute kan bli mer 8 minus enn de 11 minus den er nå… Kanskje mac`en min finner veien hjem idag, slik at jeg slipper å sitte på en sykt treg windows-dreven maskin å blogge…!

It`s been a while…

Nå har vi flytta, men det føles mer som om vi er på besøk, ikke som om vi skal bo her. Vi er jo forsåvidt på besøk og, til vi finner ei egen leilighet. Det ser mørkt ut… Med en gang en mulig fremtidig husvert hører “Ja det er bare meg og dattera mi” eller “Jeg studerer over internett” får jeg som respons; “Okei, så det er ikke noen mann i bildet?” eller “Jaha? Du jobber ikke?” Av en eller annen grunn tror de at jeg har dårlig råd. Skjønner ikke hvor de har det fra.. Om jeg hadde hatt mini`s pappa inni bildet, hadde det da vel ikke det vært en garanti for god råd heller. Jeg googla det en dag. Alenemødre har en inntekt på nesten 200 000 i året. Det betaler husleia! Ja, det betaler til og med for mat og klær også. I tillegg har vi råd til å spare eller bruke penger på leker og annet vi vil ha. Hver måned. Jeg er ikke rik, men jeg er da vel ikke blakk heller. Jeg har råd til husleia, strøm og til og med internett uten å måtte løpe til sosialkontoret for å få støtte! Men det er visst bare jeg som skjønner det…
Det har vært en interessant uke, denne første uka av februar 2010. Den startet med at fattern og en venn han spiller sammen med, kom på mandags kvelden. Tirsdag var det flytting. Esker, bagger og søppelsekker ble båret inn i bil og henger. Det vi fikk plass til i alle fall.. Det endte med at sofaen og senga forsvant til Fretex, noen esker, bagger og søppelsekker forsvant til farfaren til mini. Vi hadde ikke plass til mer. Sånn går det når man ikke tar med den største hengeren man har funnet… Så skulle fattern og kompisen ned til Heimdal for å finne presenning og tau til å sikre madrassene mine som måtte ligge oppå hengeren, ellers hadde jeg måttet ligge på gulvet… Da husverten var innom for å lese av strømmåleren og sjekke vaskinga, fikk jeg en telefon om at viftreima på bilen hadde røket så det kunne ta litt tid før de kom tilbake. De hadde funnet presenning men ikke tau, så etter Falken hadde kommet måtte de finne det før de kom tilbake igjen. Tre timer sener sitter jeg og mini fortsatt i leiligheten. Den er kald, fri for mat og fri for møbler og fri for bleier. Alt lå i bilen. Bilen som skulle komme tilbake snart å hente oss. Falken hadde gitt beskjed om at det tidligste de kunne komme å hente de og bilen var halv sju. Farfaren til mini kom for å hente sakerne de var så snille å ta vare på for oss, og vi satt der fortsatt. Det skulle vise seg at han hadde likens bil som fattern og han hadde byttet viftreim fler enn en gang, så dette kunne han. Han ble sendt avgårde som mekaniker, og vips så var bilen fiksa! Men det endte ikke der. Mini og jeg hadde ikke spist noe siden lunsj og klokka var over 1800! Det eneste vi hadde i hus var sjokolade, så for en gangs skyld fikk mini spise så mye sjokolade jeg turte å gi henne. Da fattern endelig kom tilbake, måtte vi bare pakke oss selv inn i bilen og dra. En time etterpå fikk vi spist. Takk gud! Jeg var sikker på at mini skulle sulte i hjel… Og det enste fattern sa var “Du må forutse sånt. Alltid ha mat og bleier i nærheten” Jeg kunne da vel ikke forutse at bilen hans var skrap, at vi måtte sitte i nærmere 5 timer å vente på ham. Faen ikke kom med det våset til meg, tenkte jeg og la meg godt til rette i det trange baksetet og så på mini som sov, mens jeg hørte på iPoden. Plutselig, mens jeg hadde lyden på iPoden på fult, hørte jeg “Hælvette!”. Viftreima var gått til helvette igjen… Halleluja! Styring og bremser var betydelig svekka, vi var i en nedoverbakke. Mini sov heldigvis, hun slapp unna all bekymringa. Jeg derimot satt med hjertet i halsen og lurte på om dette skulle bli mine siste minutter; en dritt dag, en dritt bil, og mitt siste måltid en burger… Bilen hadde ennå strøm og svake lys noen timer til. Vi kjørte i møte med Falken og jeg og mini ble satt i Falken-bilen, i tilfelle noe skulle gå galt. I tilfelle bilen stoppa. Den var kald nok fra før av, og Falken-bilen var varm. Så der satt vi, i en god og varm Falken-bil, i forsetet med mini på fanget. Jeg fikk dagens første kaffe, klokka var vel 1 eller 2 om natta. Vi måtte overnatte i Mosjøen, men det skulle vise seg å heller ikke være smertefritt. De har nemlig en katt og to hunder, ekskona til fattern. Jeg og mini reagerte så sterkt på katta at vi ikke kunne ligge inne på rommet til søstra mi. Vi måtte sove i en stol. Det var vel 2-3 timers søvn jeg fikk den mårran. Jeg sovna nemlig ikke før rundt 6. Da jeg våkna, sov fattern. Han som skulle ordne klart til at vi kunne kjøre til Mo. Joda… Endelig kjørte vi avgårde, på ettermiddagen. Da vi endelig kom frem, var jeg sliten. Jeg ville aldri se den bilen hans igjen! Jeg ville bare gi mini mat og legge henne for natta, så i alle fall en av oss fikk sove. Så ville jeg ta frem Mac`en, som viste seg å ligge i skrap-bilen. Da vi våkna neste dag, var alt bra igjen. Lykkelige var vi, for vi var i et hus med mat, bleier og varme. Ikke i ei kald leilighet eller en kald bil. Så kommer helga. Det er lørdag og mini spyr. Alle her i huset, utenom oss, har hatt spysjuka og omgangssyka. Det ble ikke mer enn tre ganger hun spydde denne dagen og hun sov hele natta, utenom de 5 minuttene med gråt. Det er søndag. Mini ligger å sover og vi skal lage middag. Hun virker i fin form idag. Ingen spying, men i dårlig humør. Bestis og sønnen har nettopp kommet inn døra, hyper på kake. De har vært i bursdag. Jeg vil og ha kake…

atm

(atm = At This Moment. Oversatt til norsk – I dette øyeblikk)

Akkurat nå sitter jeg å ser en reprise av Criminal Minds på TV2 Zebra. En reprise jeg har sett så mange ganger at jeg kan den nesten utenat… Akkurat nå sitter jeg å venter på at fattern og spille-kompisen hans skal komme. For vi skal nemlig flytte i morgen! Akkurat nå sitter jeg å synes synd på lillemor som er så snørrete at hun har problemer med å sove lenge. Hun vil bare ha mamma, og hun får ikke sove uten å ligge i armkroken min. Hun sovna så søtt i armkroken min under NCIS Los Angeles og hun har bare våkna et kort øyeblikk siden jeg la henne i senga si. Akkurat nå har jeg litt vondt i hodet, så jeg drikker vann ved siden av Clautshaler´en min. Akkurat nå gleder jeg meg skikkelig til at fattern kommer, for han har med sjokolade og brus til meg. Han fortjener et verdens beste pappa krus til bursdag! Akkurat nå må jeg avslutte og springe inn på rommet, for lillemor er våken og trist. Stakkar lillemor… Søte, lille, snørrete lillemor som bare vil kose :)

For ei natt…

Klokka hadde runda 4 da det endelig ble stilt, ikke noe gråting, ikke noen lyder – annet enn snufsing fra lillemor som var så trist for at hun ikke fikk sove sammen med mamma i storsenga. Men mamma klarer ikke ha lillemor i senga si. Greit, lillemor får sove da men hun er den eneste. Jeg blir bare liggende å se i taket, vri på meg og føle på hvor vondt jeg får i nakken og armene dagen etterpå, av å ligge i samme stilling i flere timer. Jeg sovna, men stillheten skulle vise seg å ikke vare mer enn en times tid. Halv 6 var det gråting igjen. Jeg var så sliten og så irritert. Til slutt sovna hun igjen, og nok en gang ble jeg liggende å høre på snufsinga. Jeg får jo dårlig samvittighet, men det er bedre at vi begge får sove enn at ingen får sove. For får ikke jeg sove, så blir det ikke noe moro for noen av oss. Uten energi, lett-irritabel… Det hadde ikke vært noe! Og lillemor får jo alltids til å sove i senga si, hun bare vil ikke. Klokka var like over halv 12 da jeg våkna i morges og så en jentunge stå i senga si å se på meg. Hun var blid. Takk Gud… Endelig hadde mamma våknet, tenkte hun sikkert. For jeg vet at hun hadde vært våken ei stund, jeg hadde hørt henne leke. Jeg bare orka ikke stå opp, jeg var så trøtt. Vi sto endelig opp, nesten uthvilte og trøtte, og la natta bak oss. Lillemor snufser fortsatt, men det er forkjølelse og ikke tristhet. For ei natt…

Natt-blogging…

Mini er våken..Det betyr at jeg ikke får sove. Det er ikke lett å sove når det står et barn i senga ved siden av deg og hyler og griner fordi hun er trøtt og ikke vil sove. I alle fall vil hun ikke sove i sin egen seng. Men jeg klarer ikke ha henne i min seng lengre. Hun beveger seg, hun knør. Hun er overalt og jeg blir stiv i nakken og armene når jeg må ligge å holde rundt henne, i en stilling hele natta. Det klarer jeg ikke. Dessuten er hun lur. Plutselig våkner jeg og så holder jeg ikke rundt henne lenger, hun står nemlig å holder seg i sengkanten over hodet mitt. Hva om en dag våkner jeg av at hun faller på gulvet? Derfor sitter jeg her å blogger å ser tv i stedefor.. Ufrivillig… Jeg er så trøtt at jeg har vondt i hodet og alt jeg vil er å sove. Spesielt når jeg tenker på at fattern kanskje kommer i morgen og flyttinga begynner. Noe som betyr at vi kanskje kjører i morgen natt eller tirsdags morgen. Jeg trenger søvn… I stedefor sitter jeg her å blogger om dagen vår.

I dag var vi ute å leka litt, for mini ville ikke sove formiddagslur eller noen lur i det hele tatt. Det var utrolig morsomt, for mini syntes nemlig det var kjempegøy å ake på magen ned innkjørsla. Hun hadde på seg regnbukse og den er jo super til å ake med! Tenkte jeg skulle ta med kameraet ut, men glemte det jo selvfølgelig… Etter det dro vi på middag hos farfaren til mini. Vi fikk koteletter og det var første gang mini spiste det. Hun elsker jo alt som heter mat, så at hun digga det var ikke noen overraskelse he he. Brokkoli er hun også veldig glad i, og disse var kjempegode. Jeg aner ikke hva de hadde gjort med dem, men de smaka annerledes. De var utrolig gode! Og når mini var ferdig å spise middag ble hun plassert på gulvet for å leke, for da var det min tur til å spise middag. Det var ikke noe problem, for hun har lært at det er bare å gå til farfar og sjarmere han i senk, så får hun litt mat fra ham. He he, søta mi :) Vi fikk også møte den ene tanta til mini og det var kjempehyggelig. Mini falt for henne med en gang, for hun satte seg ned på gulvet og leka med henne også herma hun etter noen av lydene mini lagde. Det falt i smak, for å si det sånn. Skulle legge ut bilder fra dagen, men wordpress vil visst ikke… Kanskje den har tatt natt… Lucky bastard! Men nå skal jeg se 60 Minutes på svensk TV4. Natta! Etterhvert i alle fall…

Rot og krøll

Da jeg var 7 år døde pappa, min ikke-biologiske far, og etterlot meg en masse ting. Blant annet denne skjønnheten, Canon T50

Jeg skjønner ikke så mye av det, men jeg har lest meg frem i en engelsk manual på nettet. Aner ikke hvor pappa har gjort av manualen da han kjøpte kameraet, men jeg har den i alle fall ikke blant tingene mine. Så om noen har noen tips til hvordan å bruke kameraet, eller vet hvor jeg kan få kjøpt ting til det, please legg igjen en kommentar :-)

Ellers denne dagen har jeg krølla håret mitt! Det ble jo ikke som jeg ville ha det, som det aldri blir når man krøller håret hjemme med ei krølltang mora di brukte på 80-90 tallet… En dag skal jeg spare opp nok penger til å få gjort det hos en frisør, ordentlig og permanent! Frem til da får vi bare kose oss med disse bildene!

Før:

Mens:

Etter litt vann i håret:

Men nå er det Gossip Girl, så er det Ugly Betty og middag!